Helt alenetid med mormor

Min mormor har 100 barn og 1000 barnebarn, men i dag fikk jeg alenetid med henne. Hun hentet meg på jobben så gikk vi sammen til en kafé som jeg fikk velge. Mormor er så god, hun er alltid glad for å se meg og hun gir meg de beste klemmer.

"Nå skal vi kose oss altså, Kinemor".

Det er mange ledige bord og vi kan velge det som gir en perfekt kine-mormor stemning. Jeg føler meg som verdens viktigste person der jeg sitter og har alenetid med mormor. Vi bestiller oss deilig salat med brus og kaffe og får servert vann fra vinflaske. Vi snakker om livet, døden, helsen, kjærligheten og stjernene. Hun tar meg med inn i eventyrene sine, forteller spennende historier fra den tiden da hun var ung og fortellinger fra da jeg var liten. Hun har opplevd så mye mormor, både godt og vondt og alt dette har gjort henne sterkere. Hun elsker livet og menneskene i det. Hun har ett hjerte som inkluderer alle og jeg undrer på hvordan det store hjertet kan få plass i den lille kroppen. Er hun en engel? Jeg spør, men hun bare ler, jeg tenker at hun hadde nok ikke kunnet si det om hun var det. Timene flyr og jeg må dra. Jeg tar med meg god klem og en stor dose mormors visdom.

Det former meg

Nytt år, nye muligheter, en klisje vi sier til oss selv. 2011 skal bli ett år med nye muligheter, det skal bli bedre enn 2010, vi forventer oss så mye som kun kan oppfylles av oss selv. Jeg former selv dette livet og jeg må ta tak i meg selv for at 2011 skal bli bedre. Hva da når krefter utenfor oss selv setter en stopper for planer og drømmer om hvordan det nye året skulle fortone seg. Hva da når det er ingen ting jeg kan gjøre for å påvirke det som skjer, bare motta og føle meg hjelpesløs. Jeg ser det slik; jeg har på den ene siden en gratisbillett til la det overta meg, legge meg ned og glemme dette året, eller jeg kan bære det med meg å tenke at 2011 kan umulig bli verre og glede meg til alt som ligger foran. Jeg sier ikke at jeg glemmer det, at det ikke påvirker meg, men det former meg. Til alle mine nydelige venner og min familie, jeg har dere nært i hjertet og dere er uunværlig.

Jeg er klar for 2011. Bring it.

Julen er over

Det gikk så altfor fort. Jeg merker at jeg savner alle lysene, den gode maten og all kosen. Det er noe med den julen som kommer på den mørke tunge tiden av året. Det lyser opp alle kroker og setter farge på den hvite hverdagen. Jeg har alltid denne julen og se fram til når det blir mørkere og mørkere utover høsten, men plutselig er det over og hverdagen kommer, uten lys og farge og glade forventningsfulle mennesker. Jeg synes det er trist.
Likevel, solen er snudd og nå går vi mot den fine årstiden da alt vekkes til live og starter på nytt. Jeg liker å tro at jeg også får en ny sjanse når denne tiden kommer. Jeg kan gjøre en forskjell, gjøre noe anderledes i livet mitt, være ett bedre menneske, det er en helt ny sjanse, ett nytt ark som bare kan fargelegges av meg selv. Det er egentlig en nydelig tid.