Ett nytt år

Det er alltid så rart. Årstidene er forbi, gleder er bevart, tårer er glemt og brått starter alt på nytt igjen. Dette året vil bli helt anderledes enn det forrige. Vi setter oss nye mål, søker nye utfordringer og venter med barnslig lyst på det som ligger i vente. Jeg tror 2011 vil stå som en milepel i livet mitt i mange år framover. Store forandringer, sterke følelsesmessige karuseller, store gleder og tunge sorger som alle gav meg synlige og usynlige merker i kropp og sjel. Summen av alt dette har lært meg noe om livet og meg selv og jeg er kommet styrket ut av det. En milepel. Likevel, 2012 har allerde gitt meg ett lite hint om det som skal komme og jeg er mildt sagt mer enn ydmyk, nervøs og spent. Jeg har skrevet ned mine ønsker og drømmer for dette året og hva jeg forventer av meg selv. Med dette i hjerte går jeg med liv og lyst inn i det nye året og er klar for å kaste meg på livets berg og dalbane.

statist

Jeg tenker på det av og til hvordan vi dras inn i andres verden og hvordan andre krysser min uten at vi legger merke til det. Det hender noen ganger når jeg er ute og går. Jeg i mitt tempo, møter ett annet menneske og veiene våre krysses akkurat slik at ingen av oss må vike. Ingen må verken gå saktere eller fortere, vi bare krysser hverandres verden helt perfekt med så liten margin at jeg kan kjenne på varmen de etterlater seg.

Det har skjedd flere ganger i det siste, som om universet prøver å si meg noe. Det slår meg at vi alle spiller rollen som statist i en hendelse hos en annen. Det er rart og jeg blir smal av å tenke på det.