Det snør innover

mmm, skiftende skydekke med snøstorm i stor styrke. Det er så deilig med vår i Trondheim altså. Jeg trodde sannelig den kom her for noen uker siden, da det var bart, sol og vaaarmt og duket for årets første utepils, men akkurat da man setter rumpa si ned for å nyte den ølen kommer det snø - i store mengder - i mange dager.

Sånn som i dag. Først er det deilig sol.


Så blir jeg overrasket av snøstorm på vei hjem og ser ikke engang min egen kropp foran meg.


Men det er mye som dukker opp når snøen kommer, heh.



Jeg prøver kaffekoppen som beskyttelse - funket dårlig.


Her er det bare en ting som funker


Jeg murer meg herved inne og kommer ikke ut før hestehoven gjør det.

Follow my blog with bloglovin

Pakke fra Julienissen og Magnus.

I går fikk jeg hentelappe i postkassen min. "pakken var for stor for postkassen og må hentes i post i butikk". Gaven fra Berlin er her! En gave jeg fikk for å ha lest og kommentert på en av mine favoritt blogger. Hurra. Julie og Magnus bor, studerer og lever storbylivet i Berlin og i bloggen achou forteller de om det. Den er fantastisk og snart får vi alle tilgang til nettbutikken deres som selger skatter funnet på de mange markedene i byen.
Ingen pakke uten signaturkortet laget av Julie.
Jeg er så glad i hjertet mitt. Disse har funnet veien hjem rett og slett og tvillingene heter herved julie&magnus. Tusen tusen takk vakre mennesker.

Enough already!

Været er så dårlig her i Trondheim akkurat nå at jeg får vondt i ørene av å høre på vinden som kaster seg mot husveggen. I går plasket det hunder og kanoner, i mårres snødde det katter og fioler og like derpå blåser alle søppelbøttene ut av innkjørselen og ut i veien. Og slik holder det på, regn-snø-storm-sol-stille. Det liker jeg veldig dårlig.
Da vil jeg helst bare ligge tett ompakket av ulvepleddet og høre med ett skeptisk øre på lyden av været, kanskje bare sove litt. Det skrangler i veggene og rasler i huset. Liker ikke.


Så skal jeg lage meg middag og den blir svidd, ååAAAHHW! Marius kom hjem!

En helt spesiell tirsdag

Watch out for krillolje dama! Hun puster ikke og kan dermed prate til den som lytter blir blå, og lett som ingen ting er du ett nytt å bedre menneske med shakriolje og fjasiolje som over-all gir en mye bedre effekt enn krushniolje. Jeg svetter i ørene etter sammenstøtet. Anywhoo, det er påskevær og påskegodt og deilig vår i Trondheim.
Jeg nyter det.

I går var min helligdag. Tirsdager har vært det en stund nå, men denne skulle bli så veldig spesiell.

Jeg starter livet en halv time for sent, men det går bra. "Løper" ned til MIN dromedar for nyte Astrid (min kjære Astrid), før hun skal på jobb. Det er alltid så deilig å snakke med denne vakre kvinnen. Jeg føler meg oppmuntret og oppløftet. Jeg nyter det. Hun må dra og jeg koser meg med boka mi før kroppen skal trene litt.

Så skjer det noe spesielt.

"Hei Kinemi. Kan jeg få spandere på deg middag?"
Jeg elsker middag og spesielt når jeg slipper å lage den selv og enda mer spesielt når noen andre vil betale! Vi møtes og velger Søstrene Karlsen. Kanskje den dyreste og fineste plassen på solsiden. For en luksus tenker jeg.
Jeg nyter det.

Så blir jeg overrekt en blomster og ett brev. Jeg blir paff, hva feirer vi? Hva har jeg glemt? "Jeg har skrevet ett brev som jeg gjerne vil lese til deg". Nå gaper jeg. Hva er dette for en kjærlighetserklæring? 1 1/2 side tettpakket, maskinskrevet brev med ord som danser på roser rundt meg. Tårene presser på og jeg klarer ikke holde tilbake. Tørker forsiktig bort uten at noen merker det. Brevet beskriver hvordan jeg er, sett gjennom noen andres øyne. Det er uvirkelig.
Jeg nyter det.

Denne enorme kjærlighetshandlingen ble gitt meg av min dyrebare venninne, Majs. Hvem har slike venner? Jeg kan ikke tro det. Det er vanskelig å ta inn alle ordene på en gang, men jeg sparer dem i hjertet mitt. Jeg tenker på hvordan det speilbildet jeg ser kanskje ikke alltid reflekterer det bildet som omverden ser. Kjører vi oss fast i ett bilde av oss selv som ikke stemmer? Er vi sanne mot oss selv i en vurdering av oss selv? Kanskje skulle vi tørre, bare for en liten stund, å tro på noe utenfor vår egen oppfattelse? Jeg synes det er vanskelig, men velger og nyte øyeblikket.

Maten kommer og vi koser oss i selskap med hverandre, noen få dyrebare timer midt i en travel hverdag.

Sol, Svigerfar og Etter min morfar

Solen smilte spesielt til meg i dag. Hele kroppen min merket en rolig, tilfreds og lykkelig tilværelse. Jeg koste meg på vei hjem fra jobb. Stoppet litt på brua og lot vinden stryke meg gjennom håret mens jeg trakk noen dype åndedrag. Jeg måtte lukke øynene for den sterke refleksjonen av sol i elva. Det lukter vår. Jeg kom meg hjem, skulle slappe av litt før vi ventet besøk. Bare noen få blogger før jeg skal sove.

Etter min morfar averterte med tullete priser på enkelte møbler, blant annet en gammel sofa og 2 stoler med vendbare puter til det-er-for-dumt-å-la-det-være pris. Jeg ringte mannebeinet, fikk go, jumpet ut av sofaen og ut av døren mens jeg febrilsk prøvde å ringe til skattekammeret. "Er den solgt? Jeg skal ha den, er der om 20" LYKKELIG!!! Ikke tenkte jeg på hvordan jeg skulle bære med meg dette hjem. "Kjæreste svigerfar i verden? Er du tilfeldigvis i byen med henger, heh-blunk blunk" Han var i byen, men uten henger. Han snur, henter henger, henter meg og kjører meg hjem med den nye nydelige sofaen. Verdens beste svigerfar som stiller opp på minuttet når svigerdatter er i nød altså. TUSEN TAKK! Det venter selvsagt kaffeslaberas til din ære.

Slik ser de ut, de nye medlemmene av Tidemann Mårvik's hushold. Jeg elsker!
Kjære Ida, takk for en alltid trivelig handel.

Smekk på lanken

Jeg fikk plutselig så veldig utavmegselv opplevelse da jeg sang med min hjertes røst til alle sangene på muse plata-resistance, men kunne ikke finne plata verken på min ipod, itunes eller icdskuffen. Er jeg helt svimmel eller fikk jeg ikke den plata motvillig av min bror bare fordi jeg liker den og helt uten at han skulle oppdra meg musikalsk? Har jeg lånt den bort? Nei, jeg har lagt den igjen i en bil vi lånte. Nei, vent litt, jeg mangler flere cd'r. Hvor er madrugada, ida maria, nouvelle vague, the louvin brothers og veronica maggio? angst. Jeg har definitivt ikke rotet bort alle disse, må lete gjennom cd skuffen en gang til.

Jeg fant jeg fant og jeg fant mange andre cd'r som heller ikke er langt inn i biblioteket. Shame on me og klok av skade legger jeg nå inn alle på en gang.

Pelle, gulkake og design

Jeg bruker alltid å vente i det aller lengste laget med å farge etterveksten. Den skal helst utvikle sin egen personlighet med egen fri vilje før jeg griper inn. Den heter Pelle og elsker å vise seg frem med alle sine små grå. However, nå var det endelig tid for min Gunn fra Hotlips å få bukt med problemPelle. Min Gunn ble til Vibeke, men Pelle forsvant iallefall, for nå. Med litt lysere hode og 0,5 cm kortere hår er jeg nå ikke til å kjenne igjen.


I dag har jeg lagd verdens beste gulkake med oppskrift fra verdens beste farmor lært av verdens beste mammis. Den er så god at jeg skulle nesten ikke ha nok fyll igjen etter all prøvesmakingen. Takk for hjelpen mammis og takk for oppskriften farmora mi.


Resten av lørdagen skal nytes med en bunke designbøker, en bøtte med kaffe og deilige Portishead i bakgrunnen før sushi og hvitvin med jobben står for tur. Lørdagsidyll.

Gnir det inn med roser og rødvin

Da det forgår en uanmeldt, uoffisiell konkurranse (blant mine venninner, les mari og julie) over verdens beste kjærest føler jeg det er bare rett og rimelig å melde inn mitt bidrag. Å komme hjem en helt vanlig torsdag til levende lys, roser, vin, ost på kjeks og mannebeinet på kjøkkenet som lager biff mener jeg kvalifiserer til "verdens beste" stempelet. Han har en egen evne til å snu regntunge dager til solstråler og latter og han liker meg aller best usminket, i sloggy trus og med utvasket t-skjorte. Hehe-noen bedre?