Villsau og julegodteri

Julemarked i byen min! I 10 dager har torget vært omdannet til ett magisk julemarked med glødende lys, gode dufter, fiffige gaver og deilige smaker. Her kan du få alt. Små boder på rekke og rad som tilbyr alt fra villsauskinn til hjemmelaget godteri, katolske jesusbilder og nylagde sveler. Eller du kan sitte på en benk med en gløgg og ett ullteppe og nyte en julekonsert fra den lille scenen i midten og bare ta en pause fra handlegaten.

"Det er mine dyr dette" jeg snakker med henne som selger villsauskinn, "og det er jeg som har tatt de bildene". Jeg ser på bilder av villsau som leker og hopper rundt på fjellet mens jeg koser med skinnet som ligger foran meg. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal reagere, jeg kondolerer? Eller, så bra at de kan gi varme til kalde nordmenn? Jeg setter pris på ditt offer? Nei, usikker på hvordan jeg skal komme meg derifra sier jeg noe som, "ååå så fiiine de er, var, er..hehe..eh" Jeg trekker handa forsiktig til meg, smiler litt skeivt og går videre til neste bod.

I den store lavoen finner jeg farmers market. Her blir jeg møtt med ett stort bål som varmer opp hele teltet og langs med siden står det hyggelige bestemødre som lager bakt potet med garnityr til 35 kr, eller kanskje ribbe til 55 kr, kaffe og vaffel til dessert. Her kan jeg sitte og nyte maten ved en av de mange bordene mens jeg lytter til knitring fra ilden, alt dette inne i lavo-teltet. Det er merkelig, magisk og kjempe koselig. Hvis jeg enda skulle mangle noen gaver så kan jeg kjøpe egenproduserte glassengler fra bymisjonen på vei ut. Jeg elsker julemarked i byen min.

Jul, jul, strålende juul

Denne adventstiden er bare helt magisk. Jeg bestemte meg tidlig for at jeg skulle kose meg med julegaveshoppingen og la en slagplan for hvordan dette skulle gå mest mulig smertefritt. Slik ser den (mentale) listen ut (jeg elsker lister):

#1. skrive personliste, tenke over hva jeg har lyst til å gi.

#2. ta med meg en kaffe i lanken og gå rundt i butikker for å gjøre research, kjøpe eventuelle gaver som spontant klaffer på stedet.

#3. kjøpe busskort slik at jeg slipper å gå hjem med tusen pakkenelliker.

#4. skrive ny liste med reviderte forslag til hva jeg skal kjøpe

#5. med en kaffe i lanken kan jeg nå bare gå rundt og sanke inn gaver. Fiks ferdig, med vettet og kosen i behold.

#6. planlegge koselige ting med nydelige venner for en avkobling, være seg kafé tur, museum, jentekveld med love actually-pepperkaker-gløgg og mandariner.

#7. ignorere at jeg virker som en mentalpasient med dette listestyret.

Nå er jeg straks ferdig med julegavene og selv om det kanskje ikke gikk heeelt etter lista så er jeg kjempe fornøyd med at jeg har beholdt roen og virkelig med hånda på hjertet kost meg gjennom en ellers så stressende del av adventen.

Dagen for forandring

"06.12.2010 er en god dag for starten på en forandring i livet". Det skjer mye i hodet og hjertet når jeg står helt alene på jobb. Jeg har rutinene godt innarbeidet i hendene og tankene kan derfor ta meg til ett helt annet univers. 06.12.2010 var intet unntak. Jeg kjente en sterk trang i hjertet til å forandre måten jeg tenker på, forandre en innstilling til livet og rett og slett slappe av litt mer. Jeg føler noen ganger at jeg prøver å leve livet som en fortfilm og skjønner egentlig ikke hvorfor jeg har slik hastverk? Jeg streber etter ideen om det som ligger der fremme og glemmer å oppleve det livet jeg lever. Det er alltid fremtiden som gjelder, det som skal komme og slik det vil bli. Hva med nåtiden da kjære meg selv? Det er jo NÅ jeg lever. Drømmer og framtidsplaner skal jeg alltid ha, men uten og miste meg selv her og nå. Jeg tror på tankens kraft og positiv bekjennelse og mener derfor at jeg kan tenke og bekjenne meg selv mere lykkelig. Jeg er nok mye styrt av janteloven og som perfeksjonist synes jeg generellt det er vanskelig å si til meg selv at det jeg gjør, den jeg er og den jeg ser i speilet er bra nok. Derimot hvis jeg hvisker en fin ting til meg selv hver dag, i det stille, uten at noen andre merker det så tror jeg faktisk jeg kan bli sterkere i meg selv. 06.12.2010 var dagen for forandring.

Oslove undt Berlin

Back from Oslove and Berlin! Kjæreste vakreste vene for en tur. Oslove må jeg bare si er ett sikkerstikk om jeg vil ha og trenger en pause fra livet. Min kjære østlandske kjæreste og alle mine venner i hjertet leverer alltid. Så var det Berlin. Hva kunne jeg forvente meg foruten herlig selskap av vakre venner? Jeg brukte all min tid på reisen nedover på research for å lage en plan over hva man ikke skal gå glipp av, men følte aldri at jeg fikk den hele oversikten. Ikke så rart. Berlin består av 12 bydeler som alle har sine egne sentrum med tusenvis av bittesmå butikker av alle slag og i alle former og fasonger. Alle er koblet sammen av ubahn, sbahn, metro og buss. Jeg ble så overveldet av alle valg at jeg endte med å ikke shoppe noe, vel det er ikke helt sant. På søndagen skulle vi få den store markedsopplevelsen og DER skulle endelig pengene som brant i hånda mi få ben å gå på. Og for ett marked det var. Like stort som en fotballbane og skatter så langt øye kan se. Hvordan skal jeg få med meg alt dette hjem? Skal jeg eller kan jeg leie meg ett eget fly? Hva om jeg ikke tar fly hjem og kjører en stor lastebil med alle skattene? Nei, jeg måtte finne de velvalgte få slik at de kunne få plass i den ekstra baggen jeg så smart hadde pakket med. Det viste seg å bli så utrolig vanskelig å finne de få heldige skattene at jeg dro fra markedet med altfor mye penger og en god dose etterpåklokskap. LIKEVEL, noen skatter fikk ett nytt liv og ett godt hjem. Våre vakre verter, Julie og Magnus, sørget daglig for å gi oss den komplette Berlin-opplevelsen og i stikkordsform følgende; kos-mat-walkaround-ubahn-sbahn-mat-walka.-vintage shopping-w.a.-fine bildemuligheter-marked-mat-undergrunnsklubb-mere w.a og maaaassseeeee koooooos. Berlin, Julie og Magnus=herlig.

Sterke ord i livet

Andre dag av ferie. Jeg sitter og nyter en kopp kaffe mens jeg leser en bok i sofaen til Lotte, mitt hjerte og min sjelevenn fra tiden i Dublin. Lyset i rommet er melkehvitt, farget av vinteren som ligger på hustakene og dekker verden utenfor. Røyk stiger opp fra en og annen pipe. Noen der hjemme fryser litt eller synes det er kos med peis på en fridag. Det er helt stille i huset, lillegutt har lagt seg for å samle litt krefter til vi skal til byen. Jeg tenker. Tankene danser rundt det å føle seg hel og komplett i dette universet. I en stund har jeg fokusert på sterke ord i livet mitt, ord som symboliserer meg, mitt liv og hvordan jeg ønsker og streber etter at livet mitt skal være. Kjærlighet er ett viktig ord for alle tror jeg, og jeg er omringet av det, men det som er blitt like viktig og virkelig for meg er frihet. Det er ikke snakk om en frihet fra samfunnets normer, regler og moral, men en frihet i kroppen, sjelen, fri fra tanker som holder meg nede og hindrer meg i å leve livet slik det var tenkt. Det er snakk om en ærlig og sunn frihet ovenfor meg selv. Er dette given hos fleste? Er det en selvfølge å leve med denne friheten? Er det min frykt for å være narsissistisk som hindrer meg i å leve slik og kan man leve med en frihet uten å være det?

Jeg henger der ute i universet ett lite sekund og berører stjernene før jeg befinner meg tilbake i sofaen. Boken ligger i fanget og kaffekoppen er tom, jeg hører en lyd. Marius er stått opp.

Jeg tror at hvis man lever med en kjærlighet til seg selv og andre og har frihet i kroppen så vil den føles hel, eller jeg tror i allefall det kan være tilfelle i livet mitt.

Vintage engler på papiret

I dag var det litt ubestemmelig vinterland i Trondheim. Ganske grått til i luften, overskyet med flekkvis glimt av blå himmel og det virker som solen bare sto opp littegrann i dag. Det blåser sporadisk og vinden er ganske så kald og biter seg fast i ørene mine til de er knall røde og lengter etter sofa, pledd og varme. Jeg feirer feriestart og unner meg selv en tur innom fretex på vei hjem. En grå dag blir alltid lysere etter en tur på fretex og i dag var intet unntak. De har nettopp ryddet frem julepynten og satt på julemusikken slik at jeg kan sveve rundt i ett vintage julemarked. Det er vidunderlig magisk. Jeg bruker laaang tid, veier opp og ned, tar en ting, finner noe annet og setter tilbake. Jeg vil ha ALT! Går til disken og finner julegaveinnpakningspapir med vintage engler rett ved kassen, luretriks tenker jeg. Jeg lar meg lure og slipper hele kurven og hiver meg over kassen i frykt for at andre i butikken skal ha sett det samme. Jeg tar alle 9. Så smiler jeg pent og betaler 125 kr for hele godte-posen.



Da er julegaveinnpakningspapiret og noe å pynte gavene med sikret, mangler bare silkebånd så er vi mål.
Jeg er egentlig ikke veldig glad i julenisser, mer en engletype, men dette gamle serveringsbrettet fikk være unntaket.

Livets lotto

I lang tid har jeg ønsket å bli endel av en hjelpeorganisasjon. Jeg fikk veldig hjerte for plan fadder ordningen og har lenge tenkt at dette er noe jeg vil gjøre, men det blir med de fine tankene. Mamma sier til meg at vi som bor her i Norge har vunnet i livets lotto hver eneste dag og dette har brent seg fast i tankene og følelsene mine. Det er millioner av barn som trenger at noen hjelper dem med mat, drikke, klær og skolegang. Jeg føler at vi hører så mye om dette at vi til slutt velger å distansere oss fra hele fakta. Det blir rett å slett for mange til å i hele tatt prøve å hjelpe litt. Min hjelp blir jo som en dråpe i havet i forhold til hvor mange som er i desperat behov for hjelp til å overleve. Jeg sitter her i sofaen min og lar meg selv kjenne på denne håpløsheten. Jeg lar den overta kroppen min og den bringer meg til tårer. Jeg var på denne konserten for organisasjonen Streetlight i dag. Den rørte ved meg på så mange måter. Ikke først å fremst fordi det var mye fin musikk, men fordi vi fikk høre historier fra de som jobber der. De som er like gamle som meg som ser, opplever og tar litt av smerten fra de som har så altfor mye. Jeg kjente hjertet sank til gulvet og jeg bestemte meg for at litt er bedre enn ingenting. Det er kanskje bare ett barn der ute som får hjelp fra akkurat meg, men det er ett barn! Ett liv som kanskje vil bli forandret, ett håp for noen som ikke har det. Litt ER bedre enn ingenting.

Vidunderlige vinterland

Tidlig, altfor tidlig i dag var første gang jeg skulle gå til jobb i denne nye vinterverden. Jeg må si at byen min gløder når den sover. Snøen som kom så plutselig i helgen lå fremdeles i dvale på de tynne greinene og ikke ett vindpust forstyrret dens søvn. Det var magisk, som å være helt alene i et eventyr. I dag kunne jeg også legge veien gjennom parken for min nye krystalliserte venn lyste opp stiene slik at den svarte natten ikke virket like skremmende. Helt alene, bare jeg i hele universet skulle opp så tidlig denne dagen. Bare jeg, og skyggen min, kun holdt i live av de brennende gatelyktene til å holde meg med selskap. Da solen etter flere timer ville beære oss med sitt nærvær ble det bare enda mer underbart. Vindstille, isblå og nye vidunderlige vinterland.

Bare nyte livet

Jeg drømmer om en vakker frokost i en vinterhage med nydelige nystekte croissanter. Bordet er dekket med hvit duk til gulvet og det fineste gamle engelske serviset. Vi drikker te fordi det gjør de alltid i gamle filmer, fra store vide kopper med stett. Små vakre tallerkener som er altfor små for bakverket, men som gjør brytetallerkenen ved siden av uunnværlig. Små krukker med nydelig syltetøy og t-skjeer i glass. Midt på bordet i en liten vase av presset glass står en kreasjon av roser og nelliker som plukket i hagen av en barnehånd. Det er tidlig, solen er på vei opp, vi er omringet av syriner og rosebusker og vi nyter sangen fra fuglekoret utenfor. Hele denne dagen skal vi bare nyte livet.

En liten hilsen på en helt vanlig onsdag

Drømmeverden

Jeg elsker å sove, elsker - elsker - elsker det. Og jeg elsker å våkne, høre på radio og drikke en kopp kaffe før jeg står opp. Hadde det ikke vært så kaldt på soverommet hadde jeg ønsket meg en kopp kaffe på sengen hver helg. Manne mitt vil helst stå opp så da ligger jeg der da, tenker på hvordan det hadde vært hvis vi stengte verden ute ett øyeblikk og bare lå der. mmm..deilig. Det som er ekstremt slitsomt er at jeg sover så dårlig for tiden. Jeg har ingen ting imot å stå opp tidlig, eller nå lyver jeg, jeg hater det, men det går veldig fint. Og hvis jeg bare har fått noen timers søvn så går det også helt fint. Problemet kommer dagen etterpå, den er rett og slett helt ubrukelig. Hele dagen drømmer jeg om å legge meg. Noe så bortkastet. Hvis jeg da i tillegg ikke har sovet natt nr 2, vel, da finner du meg som en bløt klut i sofaen resten av dagen.

Biblioteket

Biblioteket har jeg aldri hatt en veldig glede av. Jeg vet ikke om det skyldes at jeg ikke kan å bruke det, eller at alle de bøkene samlet på ett sted gir med frysninger, men jeg bruker det i allefall aldri. This is about to change for å si det på den måten. Det er jo blitt riktig så fancy, man kan jo låne filmer og gå på nettet og spille dataspill og det er liksom ikke måte på. Hm, jeg blir litt overveldet merker jeg. Som en jomfrutur innom filmyllene lånte jeg med meg 5 filmer, litt ymse i forskjellige katgorier og jeg ble riktig så fornøyd med egen innsats. Først ut var gymlærer pedersen. Nå er det tid for en folkefiende.

Ingen bålsepose

For lenge siden da skatten ble utdelt bestemte manne mitt og jeg at vi skulle bruke disse pengene som vi hadde jobbet så hardt for på noe koselig han og jeg. Noe av pengene gikk med på en kjærlighetstur til Tallin i sommer, noe til klær og resten skulle vi bruke på en annen tur i løpet av høsten. Vel, den turen står straks for døren og reisemålet er Berlin. Hurra! Vi skal bo hos nydelige Julie og Magnus og vi vil jo gjerne ha mulighet til å kjøpe med oss noen skatter fra denne koseturen vår. I den anledning inngikk mannebassen og jeg en avtale. De neste ukene skal vi leve på sparbluss. Det innebærer at vi skal spise billigmiddag, ikke fly på kafé og ikke kjøpe noen bålsepose før vi drar. Bålsepose? Det er en pose med matvarer etc som du handler uten å tenke over hvor mye det koster. Vi unner oss en slik noen ganger og det er deilig, men nå er det altså full stopp før vi drar, men da kan vi bålse når vi kommer til Berlin. BålseBerlin!

Røyken

I dag har jeg vært røykfri i 1 mnd. HURRA FOR MEEEEG! takkfordet.

Ett sirkus

Hjelpes for en dag. Fant ut rimelig tidlig at mobilen lå igjen hjemme, greit nok. Dagen gikk sin gang, jobb-svinse på biblioteket(!)-swilli og blad på dromedar-en liten vindusshopping-møte mannebass for bursdagspizza(hans eget valg altså) før han skal på korøvelse. Suss og klem, jeg går hjem. 20m fra deilig sofa og kaffe i koppen tenker jeg, hmm, NØKKEEELEEEN!!! Den ligger på jobb, hvor mye er klokka-19.00-kanskje jeg kan ringe jobben og be jenta ta de med når hun går, MOBIIILEN LIGGER JO INNAFOR DEN LÅSTE DØRAAAAA!!!! kjære mi tid, ingen mobil, ingen nøkkel. Jeg er alene i hele verden. Det var ikke så mye annet å gjøre enn å sette beina til byen, hente nøkkelen til mannebass og ta neste bussen hjem. Så sitter jeg på bussen og ser en haug med halvnakne gamle menn i en gymsal, rart, og så litt lenger opp i gaten ser jeg en sjonglerende mann på ett skateboard, jeg kan ikke tro det, gnir meg i øynene og skjønner ikke hva som skjer. Er dette lurt av universet 1 og 2? Kjære min tid for ett sirkus. Vel hjemme nå, beina høyt og godt tullet inn i ett pledd med en stor kopp pukkate.

Peis er kos

Kine tenner opp i peisen

Marius tenner opp i peisen

Å det er så utrolig deilig med peis. Høre på knitringen og følge med på det magiske bilde av ilden som danser rundt veden. Det er fortryllende og fantastisk, vel hvis du først klarer å tenne opp that is. Etter 20 minutter hadde jeg enda ikke klart å skape ild og måtte gi meg. Heldigvis klarer manne mitt og lage ild, men til mitt forsvar så manglet det tydeligvis opptenningsved.

En liten utfordring

Hjelpe meg, vi går inn i den siste uken av oktober og det slår meg at de siste ukene har gått utrolig fort. Jeg rekker ikke summe meg før helgen er over og nye gjøremål står i kø. Denne uken skal jeg gjøre noe jeg aldri før har gjort. En liten utfordring til meg selv i hverdagen. Hva dette skal være vet jeg ikke, men hvis du har ett forslag i hjertet ditt så er jeg veldig motagelig for det.

Ved i Flatanger

Denne helgen tar den herlige familien min meg med til Flatanger på dugnad. Den tidlige vintervinden ruller innover Bølefjorden og farger kinnene mine lys rød mens vi jobber med ved. Det er det treet vi felte, sagde og lagret i fjor som nå har gitt fra seg alt vannet og er mer enn klar for å bli med oss hjem og varme kroppene våre utover vinteren. Det er deilig å jobbe med ved. Det skal flyttes, klyves, stables, pakkes og bæres før jobben er gjort. Alle finner sine plasser, det går trutt som i en maskin og det gir rom for å la tankene og bekymringene dra avsted med vinden. Herlig. Guttene som liksom er opptatt med å legge gulv gløtter til stadighet bort på jentene med beundring i øynene. Vi blir observert. Vi bruker øks, maskin som klyver ved og rå muskelkraft og guttene syns det er tøft, eller er det mer bekymret? Nei, det må være beundring. Vips så er det deilig kaffe.

Bare tårer

Også noen ganger må jeg bare gråte. Hvorfor vet jeg ikke, men i steden for at tårer bare etterlater seg tomhet og desperasjon, slik det føltes for ett år tilbake, er det nå mer med lettelse jeg en sjelden gang gråter. Det gjør vondt, så vondt langt inne i sjelen min, men likevel - etterpå fylles jeg med en ro og en frihet på ett vis. Jeg er definitivt ett følelsesmenneske, jeg har behov for å slippe det ut en gang i blant, hvis ikke kjennes det som jeg eksplodere innvendig.

Fra den ene dagen til den andre

Jeg kan ikke tro det, og det skal komme MER!! Mer snø altså, de neste dagene. Jeg hadde innstilt meg på en herlig snødate i desember, men dette ble bare som kastet på meg. "DET SNØR OG DET LIGG PÅ BAKKEN!!!!" Ikke akkurat en drøm å våkne til, men vi klarte oss gjennom den første snødagen vi også, jeg og byen min. Og som lovet så viste den meg noen nye sider, som i en iskald park med glødende lamper.
Kine - Byensin 1-1.

Se med nye øyne

Jeg tar meg selv ofte i å drømme at jeg bor i en annen by. En stor pulserende by med masse mennesker overalt, hvor du står og går i kø uansett hva du gjør og hvor du skal. En by som er kaotisk, men hvor jeg midt i kaoset har funnet min egen lille oase av frihet. Det være seg en liten kafé, en liten park eller en benk som hele universet bare vet tilhører meg. Der jeg kan være i selskap med meg selv og undre over livet og nyte en kaffe, en frihet, før det herlige kaoset igjen omslutter meg. Slik er det ikke i byen min. Den er forutsigbar, kjedelig og lite romantisk. Eller er den det? Jeg lurer på om den byen man har vokst opp i noen gang kan være en romantisk drøm? Eller er det slik at man bare blir blind for det som er rett foran seg og egentlig så handler det om å se med nye øyne? Hvis jeg i dette øyeblikk nullstiller meg, hva har du og gi meg byen min? Jeg er åpen.

Gave i postkassen min

Åååå så heldig jeg er som har en farmor som tar vare på alt. Det er som en levende, vandrende skattekiste, jeg må bare vite hva jeg skal spørre etter så åpner den seg med all sin herlighet. Denne gangen var det "tynne belter"som var riktig passord og vips - i dag lå det en stor brun konvolutt med herlighet i postkassen min. Hurra for farmor.

Betongbarnet

Vel hjemme etter ett særdeles herlig døgn på ei hytte med mine nydelige små. Det var en vakker utsikt, mye sjø, fine fjell, skjell, steinberg, vin og kos. Det var deilig! Likevel, dette betongbarnet elsker å være i byen merker jeg. Det er godt med en avveksling så lenge jeg alltid kan komme hjem til lyden av by utenfor soveromsvinduet mitt. Mmm, jeg elsker! MEN takk til pappa som fikk meg ut av denne boblen om ei bare for en liten stund.

Shit happens, deal with it, move on!

Solen tittet frem i dag da jeg gikk hjem fra jobb. Det var en etterlengtet følelse da solstrålene streifet over ansiktet mitt og jeg kjente endelig litt varme fra denne glødende kulen. Det har ikke vært mye av det denne høsten selv om jeg sverger på at høsten, "høsten ja, det er virkelig den fineste årstiden i byen min". Ikke denne høsten nei. Samme det, det jeg vil si går ut til meg selv og til enkelte i livet mitt som selv vet hvem de er. Det handler om tilgivelse og om det å gi dette selv når vedkommende ikke har bedt om det og mest sannsynlig aldri kommer til å be om det. Det handler om å godta en fortid som aldri kommer til å forandre seg, men som ikke trenger og være endel av min/din fremtid. Skal min fortid styre min fremtid? Skal jeg la fortiden bestemme hvordan livet mitt skal utfolde seg? Herlighet, la fortiden styre og plage seg selv, jeg vil fokusere på fremtiden. Livet er for kort dere. Shit happens, deal with it, move on!

Hytte, lytte tur!

Ja da drar jeg min kos og tar kosen med meg på en aldri så liten hyttetur til Kristiansund. Jeg skal møte min far og mine nydelige små brødre, kose meg med vin og ost, nydelig vær, sol og høst og sjø. 1 kveld, 1 natt og 1 dag med herlighet. Det skal bli nydelig deilig og det hadde ikke gått om det ikke var for den fantastiske sjefen min som står på hodet for at jeg skal få dra med den ene båten som går den her dagen. Jeg elsker deg Monicaa!!!

Men er jeg lykkelig?

hm, det er ikke alltid det er bra å ha 4 timer helt for seg selv mens man baker brød og boller. Tankene har en tendens til å løpe avsted med kroppen min til en helt annen verden hvor ting er noget anderledes enn virkeligheten. Store spørsmål dukker opp som "hvor er jeg i livet - hva ville jeg gjort anderledes om jeg fikk sjansen - hva vil jeg gjøre med livet mitt og er jeg lykkelig?" Kan man være lykkelig når det er noe man savner så veldig, eller blir man så fokusert på det som mangler at man ikke opplever lykken i det man har? Jeg må innrømme at jeg ofte føler det siste, men (!)jeg tror at ved å gjøre meg selv bevisst på dette kan jeg, med kraften i meg selv, snu en negativ trend. Jeg burde og jeg prøver å fokusere på alle de vakre tingene i livet mitt framfor de negative. Jeg mener, hadde jeg skrevet en liste over alt jeg elsker og har kontra det jeg savner, ville det vært 20 mot 1. Ikke dårlige odds med andre ord så ja, konklusjon, jeg er lykkelig!

Alphonse Mucha

Dette er min yndlingskunstner. 3 bilder er kjøpt og betalt og motatt fra allposter.com. Supert, rask levering, men vær obs på at du må betale ca dobbelt så mye som plakaten koster for å få den hjem i stua di. Jeg synes det var verd det, men jer er glad jeg ikke kjøpte de største og dyreste bildene. Disse er i allefall kommet i hus og jeg elsker dem hver dag.

Hannibaill og jeg.

Denne dagen er gått med til min kjæreste Hannibaill og hennes familie. Hannibaill og jeg har kjent hverandre siden hun ble født og 27 år senere er vi fremdeles bestevenner. Selv om vi i voksen (ja jeg kaller oss voksen hannibaill)alder bor i hver vår by og treffes bare altfor sjelden så er kontakten den samme og timene går så altfor fort. Etter 4 timer med kaffe på bar&bær, milkshake og lunch på løkka var vi fremdeles ikke klar for avskjed så jeg ble likeså godt med henne hjem til hennes familie i 4 timer til. Hvert minutt teller når hun er på besøk. Hun er vakker, nydelig, smart og ett forbilde på så mange områder. Alle som kjenner henne og kan prise seg lykkelig.

Oase i en ørken.

oioioi..for en helg. Av og til tar livet mitt en litt rar pause fra alt som er vanlig og gir meg en oase midt i en ørken. Ikke det at livet mitt generelt er så tørt som en ørken, men jeg tenker mer på kontrastene mellom det kjente og noe helt nytt. Helgen har vært fylt med kafé, kino og øving med nye og gamle bekjente som alle er vakre-vakre mennesker. På hver sin måte beriker de alle livet mitt med sitt nærvær. Livet er bare bedre når jeg er sammen med dem. Helgen har gitt meg sang og musikk og minner fra en annen tid og jeg tar meg selv i å tenke at jeg savner en del av livet mitt som ikke lenger eksisterer. Ett samhold, en glede og en lek som jeg ikke finner på samme måte der jeg er nå. Det føles rart og trist, men samtidig er det ideen om hvordan det var før jeg savner mest og kanksje ikke det som faktisk var. Jeg vil i allefall gi en hyllest til alle mine nydelige venner som har gitt meg en vakker helg. Jeg må bruke ett liv på å vise hvor mye jeg setter pris på dere. ELSK!

Morgendagen

Behandlinger er stikkord for morgendagen. Først ut er akupunktur, deretter kiropraktor, så kafé-behandling med nydelige hannibaill. Skal forresten også øve med koret dip i morgen kveld. Det er lenge siden koret ble oppløst, men i anledning pastorbytte i LF var det ønskelig med en reunion. Jeg har egentlig sluttet å synge for lenge siden, men tenkte det kunne vært morsomt å bli med denne gangen.
Jeg burde legge meg, men jeg gruer meg så voldsomt til behandlingene at jeg får ikke sove. Akupunktur som smertelindring er noe av det værste jeg har opplevd. Det hjelper ikke akkurat at jeg har angst for sprøyter..æsj..

Mine nydelige små.

I dag har jeg truffet mine nydelige små brødre. Jeg har to av dem, 7 og 2 år. Kan tenke det var rart å få min første lillebror i en alder av 21 år. Den gangen var det rart, i dag er det nydelig. Jeg elsker dem så høyt og ville ikke hatt et liv uten dem. Skulle bare ønske jeg hadde truffet dem litt oftere. Men i dag fikk jeg en god dose som jeg kommer til å leve lenge på. *elsk*