Biblioteket

Biblioteket har jeg aldri hatt en veldig glede av. Jeg vet ikke om det skyldes at jeg ikke kan å bruke det, eller at alle de bøkene samlet på ett sted gir med frysninger, men jeg bruker det i allefall aldri. This is about to change for å si det på den måten. Det er jo blitt riktig så fancy, man kan jo låne filmer og gå på nettet og spille dataspill og det er liksom ikke måte på. Hm, jeg blir litt overveldet merker jeg. Som en jomfrutur innom filmyllene lånte jeg med meg 5 filmer, litt ymse i forskjellige katgorier og jeg ble riktig så fornøyd med egen innsats. Først ut var gymlærer pedersen. Nå er det tid for en folkefiende.

Ingen bålsepose

For lenge siden da skatten ble utdelt bestemte manne mitt og jeg at vi skulle bruke disse pengene som vi hadde jobbet så hardt for på noe koselig han og jeg. Noe av pengene gikk med på en kjærlighetstur til Tallin i sommer, noe til klær og resten skulle vi bruke på en annen tur i løpet av høsten. Vel, den turen står straks for døren og reisemålet er Berlin. Hurra! Vi skal bo hos nydelige Julie og Magnus og vi vil jo gjerne ha mulighet til å kjøpe med oss noen skatter fra denne koseturen vår. I den anledning inngikk mannebassen og jeg en avtale. De neste ukene skal vi leve på sparbluss. Det innebærer at vi skal spise billigmiddag, ikke fly på kafé og ikke kjøpe noen bålsepose før vi drar. Bålsepose? Det er en pose med matvarer etc som du handler uten å tenke over hvor mye det koster. Vi unner oss en slik noen ganger og det er deilig, men nå er det altså full stopp før vi drar, men da kan vi bålse når vi kommer til Berlin. BålseBerlin!

Røyken

I dag har jeg vært røykfri i 1 mnd. HURRA FOR MEEEEG! takkfordet.

Ett sirkus

Hjelpes for en dag. Fant ut rimelig tidlig at mobilen lå igjen hjemme, greit nok. Dagen gikk sin gang, jobb-svinse på biblioteket(!)-swilli og blad på dromedar-en liten vindusshopping-møte mannebass for bursdagspizza(hans eget valg altså) før han skal på korøvelse. Suss og klem, jeg går hjem. 20m fra deilig sofa og kaffe i koppen tenker jeg, hmm, NØKKEEELEEEN!!! Den ligger på jobb, hvor mye er klokka-19.00-kanskje jeg kan ringe jobben og be jenta ta de med når hun går, MOBIIILEN LIGGER JO INNAFOR DEN LÅSTE DØRAAAAA!!!! kjære mi tid, ingen mobil, ingen nøkkel. Jeg er alene i hele verden. Det var ikke så mye annet å gjøre enn å sette beina til byen, hente nøkkelen til mannebass og ta neste bussen hjem. Så sitter jeg på bussen og ser en haug med halvnakne gamle menn i en gymsal, rart, og så litt lenger opp i gaten ser jeg en sjonglerende mann på ett skateboard, jeg kan ikke tro det, gnir meg i øynene og skjønner ikke hva som skjer. Er dette lurt av universet 1 og 2? Kjære min tid for ett sirkus. Vel hjemme nå, beina høyt og godt tullet inn i ett pledd med en stor kopp pukkate.

Peis er kos

Kine tenner opp i peisen

Marius tenner opp i peisen

Å det er så utrolig deilig med peis. Høre på knitringen og følge med på det magiske bilde av ilden som danser rundt veden. Det er fortryllende og fantastisk, vel hvis du først klarer å tenne opp that is. Etter 20 minutter hadde jeg enda ikke klart å skape ild og måtte gi meg. Heldigvis klarer manne mitt og lage ild, men til mitt forsvar så manglet det tydeligvis opptenningsved.

En liten utfordring

Hjelpe meg, vi går inn i den siste uken av oktober og det slår meg at de siste ukene har gått utrolig fort. Jeg rekker ikke summe meg før helgen er over og nye gjøremål står i kø. Denne uken skal jeg gjøre noe jeg aldri før har gjort. En liten utfordring til meg selv i hverdagen. Hva dette skal være vet jeg ikke, men hvis du har ett forslag i hjertet ditt så er jeg veldig motagelig for det.

Ved i Flatanger

Denne helgen tar den herlige familien min meg med til Flatanger på dugnad. Den tidlige vintervinden ruller innover Bølefjorden og farger kinnene mine lys rød mens vi jobber med ved. Det er det treet vi felte, sagde og lagret i fjor som nå har gitt fra seg alt vannet og er mer enn klar for å bli med oss hjem og varme kroppene våre utover vinteren. Det er deilig å jobbe med ved. Det skal flyttes, klyves, stables, pakkes og bæres før jobben er gjort. Alle finner sine plasser, det går trutt som i en maskin og det gir rom for å la tankene og bekymringene dra avsted med vinden. Herlig. Guttene som liksom er opptatt med å legge gulv gløtter til stadighet bort på jentene med beundring i øynene. Vi blir observert. Vi bruker øks, maskin som klyver ved og rå muskelkraft og guttene syns det er tøft, eller er det mer bekymret? Nei, det må være beundring. Vips så er det deilig kaffe.

Bare tårer

Også noen ganger må jeg bare gråte. Hvorfor vet jeg ikke, men i steden for at tårer bare etterlater seg tomhet og desperasjon, slik det føltes for ett år tilbake, er det nå mer med lettelse jeg en sjelden gang gråter. Det gjør vondt, så vondt langt inne i sjelen min, men likevel - etterpå fylles jeg med en ro og en frihet på ett vis. Jeg er definitivt ett følelsesmenneske, jeg har behov for å slippe det ut en gang i blant, hvis ikke kjennes det som jeg eksplodere innvendig.

Fra den ene dagen til den andre

Jeg kan ikke tro det, og det skal komme MER!! Mer snø altså, de neste dagene. Jeg hadde innstilt meg på en herlig snødate i desember, men dette ble bare som kastet på meg. "DET SNØR OG DET LIGG PÅ BAKKEN!!!!" Ikke akkurat en drøm å våkne til, men vi klarte oss gjennom den første snødagen vi også, jeg og byen min. Og som lovet så viste den meg noen nye sider, som i en iskald park med glødende lamper.
Kine - Byensin 1-1.

Se med nye øyne

Jeg tar meg selv ofte i å drømme at jeg bor i en annen by. En stor pulserende by med masse mennesker overalt, hvor du står og går i kø uansett hva du gjør og hvor du skal. En by som er kaotisk, men hvor jeg midt i kaoset har funnet min egen lille oase av frihet. Det være seg en liten kafé, en liten park eller en benk som hele universet bare vet tilhører meg. Der jeg kan være i selskap med meg selv og undre over livet og nyte en kaffe, en frihet, før det herlige kaoset igjen omslutter meg. Slik er det ikke i byen min. Den er forutsigbar, kjedelig og lite romantisk. Eller er den det? Jeg lurer på om den byen man har vokst opp i noen gang kan være en romantisk drøm? Eller er det slik at man bare blir blind for det som er rett foran seg og egentlig så handler det om å se med nye øyne? Hvis jeg i dette øyeblikk nullstiller meg, hva har du og gi meg byen min? Jeg er åpen.

Gave i postkassen min

Åååå så heldig jeg er som har en farmor som tar vare på alt. Det er som en levende, vandrende skattekiste, jeg må bare vite hva jeg skal spørre etter så åpner den seg med all sin herlighet. Denne gangen var det "tynne belter"som var riktig passord og vips - i dag lå det en stor brun konvolutt med herlighet i postkassen min. Hurra for farmor.

Betongbarnet

Vel hjemme etter ett særdeles herlig døgn på ei hytte med mine nydelige små. Det var en vakker utsikt, mye sjø, fine fjell, skjell, steinberg, vin og kos. Det var deilig! Likevel, dette betongbarnet elsker å være i byen merker jeg. Det er godt med en avveksling så lenge jeg alltid kan komme hjem til lyden av by utenfor soveromsvinduet mitt. Mmm, jeg elsker! MEN takk til pappa som fikk meg ut av denne boblen om ei bare for en liten stund.

Shit happens, deal with it, move on!

Solen tittet frem i dag da jeg gikk hjem fra jobb. Det var en etterlengtet følelse da solstrålene streifet over ansiktet mitt og jeg kjente endelig litt varme fra denne glødende kulen. Det har ikke vært mye av det denne høsten selv om jeg sverger på at høsten, "høsten ja, det er virkelig den fineste årstiden i byen min". Ikke denne høsten nei. Samme det, det jeg vil si går ut til meg selv og til enkelte i livet mitt som selv vet hvem de er. Det handler om tilgivelse og om det å gi dette selv når vedkommende ikke har bedt om det og mest sannsynlig aldri kommer til å be om det. Det handler om å godta en fortid som aldri kommer til å forandre seg, men som ikke trenger og være endel av min/din fremtid. Skal min fortid styre min fremtid? Skal jeg la fortiden bestemme hvordan livet mitt skal utfolde seg? Herlighet, la fortiden styre og plage seg selv, jeg vil fokusere på fremtiden. Livet er for kort dere. Shit happens, deal with it, move on!

Hytte, lytte tur!

Ja da drar jeg min kos og tar kosen med meg på en aldri så liten hyttetur til Kristiansund. Jeg skal møte min far og mine nydelige små brødre, kose meg med vin og ost, nydelig vær, sol og høst og sjø. 1 kveld, 1 natt og 1 dag med herlighet. Det skal bli nydelig deilig og det hadde ikke gått om det ikke var for den fantastiske sjefen min som står på hodet for at jeg skal få dra med den ene båten som går den her dagen. Jeg elsker deg Monicaa!!!

Men er jeg lykkelig?

hm, det er ikke alltid det er bra å ha 4 timer helt for seg selv mens man baker brød og boller. Tankene har en tendens til å løpe avsted med kroppen min til en helt annen verden hvor ting er noget anderledes enn virkeligheten. Store spørsmål dukker opp som "hvor er jeg i livet - hva ville jeg gjort anderledes om jeg fikk sjansen - hva vil jeg gjøre med livet mitt og er jeg lykkelig?" Kan man være lykkelig når det er noe man savner så veldig, eller blir man så fokusert på det som mangler at man ikke opplever lykken i det man har? Jeg må innrømme at jeg ofte føler det siste, men (!)jeg tror at ved å gjøre meg selv bevisst på dette kan jeg, med kraften i meg selv, snu en negativ trend. Jeg burde og jeg prøver å fokusere på alle de vakre tingene i livet mitt framfor de negative. Jeg mener, hadde jeg skrevet en liste over alt jeg elsker og har kontra det jeg savner, ville det vært 20 mot 1. Ikke dårlige odds med andre ord så ja, konklusjon, jeg er lykkelig!

Alphonse Mucha

Dette er min yndlingskunstner. 3 bilder er kjøpt og betalt og motatt fra allposter.com. Supert, rask levering, men vær obs på at du må betale ca dobbelt så mye som plakaten koster for å få den hjem i stua di. Jeg synes det var verd det, men jer er glad jeg ikke kjøpte de største og dyreste bildene. Disse er i allefall kommet i hus og jeg elsker dem hver dag.

Hannibaill og jeg.

Denne dagen er gått med til min kjæreste Hannibaill og hennes familie. Hannibaill og jeg har kjent hverandre siden hun ble født og 27 år senere er vi fremdeles bestevenner. Selv om vi i voksen (ja jeg kaller oss voksen hannibaill)alder bor i hver vår by og treffes bare altfor sjelden så er kontakten den samme og timene går så altfor fort. Etter 4 timer med kaffe på bar&bær, milkshake og lunch på løkka var vi fremdeles ikke klar for avskjed så jeg ble likeså godt med henne hjem til hennes familie i 4 timer til. Hvert minutt teller når hun er på besøk. Hun er vakker, nydelig, smart og ett forbilde på så mange områder. Alle som kjenner henne og kan prise seg lykkelig.

Oase i en ørken.

oioioi..for en helg. Av og til tar livet mitt en litt rar pause fra alt som er vanlig og gir meg en oase midt i en ørken. Ikke det at livet mitt generelt er så tørt som en ørken, men jeg tenker mer på kontrastene mellom det kjente og noe helt nytt. Helgen har vært fylt med kafé, kino og øving med nye og gamle bekjente som alle er vakre-vakre mennesker. På hver sin måte beriker de alle livet mitt med sitt nærvær. Livet er bare bedre når jeg er sammen med dem. Helgen har gitt meg sang og musikk og minner fra en annen tid og jeg tar meg selv i å tenke at jeg savner en del av livet mitt som ikke lenger eksisterer. Ett samhold, en glede og en lek som jeg ikke finner på samme måte der jeg er nå. Det føles rart og trist, men samtidig er det ideen om hvordan det var før jeg savner mest og kanksje ikke det som faktisk var. Jeg vil i allefall gi en hyllest til alle mine nydelige venner som har gitt meg en vakker helg. Jeg må bruke ett liv på å vise hvor mye jeg setter pris på dere. ELSK!

Morgendagen

Behandlinger er stikkord for morgendagen. Først ut er akupunktur, deretter kiropraktor, så kafé-behandling med nydelige hannibaill. Skal forresten også øve med koret dip i morgen kveld. Det er lenge siden koret ble oppløst, men i anledning pastorbytte i LF var det ønskelig med en reunion. Jeg har egentlig sluttet å synge for lenge siden, men tenkte det kunne vært morsomt å bli med denne gangen.
Jeg burde legge meg, men jeg gruer meg så voldsomt til behandlingene at jeg får ikke sove. Akupunktur som smertelindring er noe av det værste jeg har opplevd. Det hjelper ikke akkurat at jeg har angst for sprøyter..æsj..

Mine nydelige små.

I dag har jeg truffet mine nydelige små brødre. Jeg har to av dem, 7 og 2 år. Kan tenke det var rart å få min første lillebror i en alder av 21 år. Den gangen var det rart, i dag er det nydelig. Jeg elsker dem så høyt og ville ikke hatt et liv uten dem. Skulle bare ønske jeg hadde truffet dem litt oftere. Men i dag fikk jeg en god dose som jeg kommer til å leve lenge på. *elsk*