Oase i en ørken.

oioioi..for en helg. Av og til tar livet mitt en litt rar pause fra alt som er vanlig og gir meg en oase midt i en ørken. Ikke det at livet mitt generelt er så tørt som en ørken, men jeg tenker mer på kontrastene mellom det kjente og noe helt nytt. Helgen har vært fylt med kafé, kino og øving med nye og gamle bekjente som alle er vakre-vakre mennesker. På hver sin måte beriker de alle livet mitt med sitt nærvær. Livet er bare bedre når jeg er sammen med dem. Helgen har gitt meg sang og musikk og minner fra en annen tid og jeg tar meg selv i å tenke at jeg savner en del av livet mitt som ikke lenger eksisterer. Ett samhold, en glede og en lek som jeg ikke finner på samme måte der jeg er nå. Det føles rart og trist, men samtidig er det ideen om hvordan det var før jeg savner mest og kanksje ikke det som faktisk var. Jeg vil i allefall gi en hyllest til alle mine nydelige venner som har gitt meg en vakker helg. Jeg må bruke ett liv på å vise hvor mye jeg setter pris på dere. ELSK!