Gulp og siklestativ

En bitteliten lyd fra en perfekt liten kropp og vips så er alt snudd oppned. Alt som var kjent er blitt fremmed i møte med deg. Litt om litt finner vi ut av det. Små, små skritt tar vi sammen. Du lever dine første timer og jeg er din mamma.

9 måneder og 2 uker er gått og vår lille såpeboble sprekker når vi møter hverdagen. For en fin tid vi har hatt lillegull. Med alle oppturer og nedturer, smil, tårer, latter, lek og ikke minst-gulp.

Noen ganger virker det som du er en container full av gulp. Hjelpes. Du er veldig snill da, som hjelper mamma og tørke opp. Så flink at det er umulig å finne igjen gulpeplassen etter du først har malt det utover gulvet for derretter å åle deg gjennom det og tørke det opp med klærne dine. Noen ganger merker jeg det ikke før jeg selv blir full av gulp av å kose med deg. Og sikkel. Ett skikkelig siklestativ. Jeg kan ikke tro at vi i 7 mnd har ventet spent på dine små tannebisser. "Ja han klør så veldig på gommene sine stakkar, sikler som ett overfylt badekar fordi han får tenner skjønner du" 9 mnd 2 uker og fremdeles ingen tenner.

Du er så god. Jeg bruker timer på å lage deilig fruktglass og middag til deg og du synes det er bedre med tran.

Jeg vil sove, men du er klar for lek og fart. Jeg trenger en timeout, men du vil leke klatrestativ. Jeg vil sitte å se på, men du vil gå i armene mine fra rom til rom. Jeg må vaske klær, men du vil leke frimerke. Du vil sove og jeg savner deg helt til dagen kommer. Fin, fin tid.
Likevel, fremtiden banker på døren og lurer på om jeg kommer tilbake til virkeligheten snart? Ok da. Gi meg en liten uke så er jeg der. Nå skal du og pappa ha guttetid og det vet jeg blir helt perfekt. Du har verdens beste pappa. Når høsten kommer og pappa skal på skolen, da skal du få passe på farmor og farfar. Du er så heldig, ingen stress, bare kos.

Takk for all kos jeg har tatt fordi du ikke har tid til å sitte stille. Takk for all latter og smil du gir meg hver eneste dag. Du er den beste lille snuppedassen som finnes og jeg skal savne deg mens jeg er på jobb. Du er meg en fining. Mamma elsker deg.

 

 

 

Fasttelefon, vhs og stasjonær tjukk pc

Før brukte jeg ventetiden på å røyke mest mulig før jeg skulle sitte innelåst på en buss (beklager til alle i min fortid for den stanken jeg påtvang dere), det gjorde liksom tiden kortere og jeg følte meg ikke så alene.
 

Den tiden er forbi, nå har jeg ny musikk på øret rett fra radio samtidig som jeg har tilgang til hele verden på min utrolig smart(e)telefonen. Jeg klikker meg rundt på internettet som en verdensvant tenåring på interrail. Jeg tar bilder og skriver blogg. Fyttikattta. Fasttelefon, vhs og stasjonær tjukk pc UTEN INTERNETT, jeg husker dere såvidt. Velkommen hele verden i min lomme.

4 1/5 mnd MB

Innlegg nr 100. Det bør handle om noe som ikke forekommer så ofte, noe i livet som har snudd tilværelsen oppned.

Jeg er blitt mamma.

Jeg kan ikke tro at JEG er mamma. Jeg kan ikke tro at JEG er den personen som kan trøste når ingen andre kan det. Jeg kan ikke tro at noe så naturlig kan føles så vanskelig og unaturlig. Jeg kan ikke tro at når han er lagt for kvelden så kjenner jeg ett savn fordi vi ikke skal være sammen før morgenen. Alle følelser beskrives med gradsadverb. Alt er veldig skummelt, veldig fantastisk, veldig utmattende, veldig følelsesmessig. Det er vidunderlig og helt anderledes enn jeg hadde forestilt meg. Jeg har fått en ny og dypere respekt for min egen mamma.

Det er gått fire og en halv mnd inn i den nye tidsregningen MB (med baby). Livet har ett nytt fokus og noen er avhengig av meg. Hver dag lærer han meg nye ting og jeg vokser med oppgaven. Vi skal nok finne ut av dette sammen. Mamma + pappa + lille Ludvig.

Ubudne gjester

Det ligger rett der inne. Bare ett tynt lag, som cellofan, hindrer det fra å renne over. Jeg klamrer meg fast til kontrollen, men kjenner at den svinner henn som sand mellom fingrene. Nå er de her igjen. Jeg ser dem. De hilser på meg med takk for sist. Det er tomhet og broren utilstrekkelig som har tatt med seg kaos og tankekjør. Jeg venter høflig på deres avskjed.