Oslove undt Berlin

Back from Oslove and Berlin! Kjæreste vakreste vene for en tur. Oslove må jeg bare si er ett sikkerstikk om jeg vil ha og trenger en pause fra livet. Min kjære østlandske kjæreste og alle mine venner i hjertet leverer alltid. Så var det Berlin. Hva kunne jeg forvente meg foruten herlig selskap av vakre venner? Jeg brukte all min tid på reisen nedover på research for å lage en plan over hva man ikke skal gå glipp av, men følte aldri at jeg fikk den hele oversikten. Ikke så rart. Berlin består av 12 bydeler som alle har sine egne sentrum med tusenvis av bittesmå butikker av alle slag og i alle former og fasonger. Alle er koblet sammen av ubahn, sbahn, metro og buss. Jeg ble så overveldet av alle valg at jeg endte med å ikke shoppe noe, vel det er ikke helt sant. På søndagen skulle vi få den store markedsopplevelsen og DER skulle endelig pengene som brant i hånda mi få ben å gå på. Og for ett marked det var. Like stort som en fotballbane og skatter så langt øye kan se. Hvordan skal jeg få med meg alt dette hjem? Skal jeg eller kan jeg leie meg ett eget fly? Hva om jeg ikke tar fly hjem og kjører en stor lastebil med alle skattene? Nei, jeg måtte finne de velvalgte få slik at de kunne få plass i den ekstra baggen jeg så smart hadde pakket med. Det viste seg å bli så utrolig vanskelig å finne de få heldige skattene at jeg dro fra markedet med altfor mye penger og en god dose etterpåklokskap. LIKEVEL, noen skatter fikk ett nytt liv og ett godt hjem. Våre vakre verter, Julie og Magnus, sørget daglig for å gi oss den komplette Berlin-opplevelsen og i stikkordsform følgende; kos-mat-walkaround-ubahn-sbahn-mat-walka.-vintage shopping-w.a.-fine bildemuligheter-marked-mat-undergrunnsklubb-mere w.a og maaaassseeeee koooooos. Berlin, Julie og Magnus=herlig.

Sterke ord i livet

Andre dag av ferie. Jeg sitter og nyter en kopp kaffe mens jeg leser en bok i sofaen til Lotte, mitt hjerte og min sjelevenn fra tiden i Dublin. Lyset i rommet er melkehvitt, farget av vinteren som ligger på hustakene og dekker verden utenfor. Røyk stiger opp fra en og annen pipe. Noen der hjemme fryser litt eller synes det er kos med peis på en fridag. Det er helt stille i huset, lillegutt har lagt seg for å samle litt krefter til vi skal til byen. Jeg tenker. Tankene danser rundt det å føle seg hel og komplett i dette universet. I en stund har jeg fokusert på sterke ord i livet mitt, ord som symboliserer meg, mitt liv og hvordan jeg ønsker og streber etter at livet mitt skal være. Kjærlighet er ett viktig ord for alle tror jeg, og jeg er omringet av det, men det som er blitt like viktig og virkelig for meg er frihet. Det er ikke snakk om en frihet fra samfunnets normer, regler og moral, men en frihet i kroppen, sjelen, fri fra tanker som holder meg nede og hindrer meg i å leve livet slik det var tenkt. Det er snakk om en ærlig og sunn frihet ovenfor meg selv. Er dette given hos fleste? Er det en selvfølge å leve med denne friheten? Er det min frykt for å være narsissistisk som hindrer meg i å leve slik og kan man leve med en frihet uten å være det?

Jeg henger der ute i universet ett lite sekund og berører stjernene før jeg befinner meg tilbake i sofaen. Boken ligger i fanget og kaffekoppen er tom, jeg hører en lyd. Marius er stått opp.

Jeg tror at hvis man lever med en kjærlighet til seg selv og andre og har frihet i kroppen så vil den føles hel, eller jeg tror i allefall det kan være tilfelle i livet mitt.

Vintage engler på papiret

I dag var det litt ubestemmelig vinterland i Trondheim. Ganske grått til i luften, overskyet med flekkvis glimt av blå himmel og det virker som solen bare sto opp littegrann i dag. Det blåser sporadisk og vinden er ganske så kald og biter seg fast i ørene mine til de er knall røde og lengter etter sofa, pledd og varme. Jeg feirer feriestart og unner meg selv en tur innom fretex på vei hjem. En grå dag blir alltid lysere etter en tur på fretex og i dag var intet unntak. De har nettopp ryddet frem julepynten og satt på julemusikken slik at jeg kan sveve rundt i ett vintage julemarked. Det er vidunderlig magisk. Jeg bruker laaang tid, veier opp og ned, tar en ting, finner noe annet og setter tilbake. Jeg vil ha ALT! Går til disken og finner julegaveinnpakningspapir med vintage engler rett ved kassen, luretriks tenker jeg. Jeg lar meg lure og slipper hele kurven og hiver meg over kassen i frykt for at andre i butikken skal ha sett det samme. Jeg tar alle 9. Så smiler jeg pent og betaler 125 kr for hele godte-posen.



Da er julegaveinnpakningspapiret og noe å pynte gavene med sikret, mangler bare silkebånd så er vi mål.
Jeg er egentlig ikke veldig glad i julenisser, mer en engletype, men dette gamle serveringsbrettet fikk være unntaket.

Livets lotto

I lang tid har jeg ønsket å bli endel av en hjelpeorganisasjon. Jeg fikk veldig hjerte for plan fadder ordningen og har lenge tenkt at dette er noe jeg vil gjøre, men det blir med de fine tankene. Mamma sier til meg at vi som bor her i Norge har vunnet i livets lotto hver eneste dag og dette har brent seg fast i tankene og følelsene mine. Det er millioner av barn som trenger at noen hjelper dem med mat, drikke, klær og skolegang. Jeg føler at vi hører så mye om dette at vi til slutt velger å distansere oss fra hele fakta. Det blir rett å slett for mange til å i hele tatt prøve å hjelpe litt. Min hjelp blir jo som en dråpe i havet i forhold til hvor mange som er i desperat behov for hjelp til å overleve. Jeg sitter her i sofaen min og lar meg selv kjenne på denne håpløsheten. Jeg lar den overta kroppen min og den bringer meg til tårer. Jeg var på denne konserten for organisasjonen Streetlight i dag. Den rørte ved meg på så mange måter. Ikke først å fremst fordi det var mye fin musikk, men fordi vi fikk høre historier fra de som jobber der. De som er like gamle som meg som ser, opplever og tar litt av smerten fra de som har så altfor mye. Jeg kjente hjertet sank til gulvet og jeg bestemte meg for at litt er bedre enn ingenting. Det er kanskje bare ett barn der ute som får hjelp fra akkurat meg, men det er ett barn! Ett liv som kanskje vil bli forandret, ett håp for noen som ikke har det. Litt ER bedre enn ingenting.

Vidunderlige vinterland

Tidlig, altfor tidlig i dag var første gang jeg skulle gå til jobb i denne nye vinterverden. Jeg må si at byen min gløder når den sover. Snøen som kom så plutselig i helgen lå fremdeles i dvale på de tynne greinene og ikke ett vindpust forstyrret dens søvn. Det var magisk, som å være helt alene i et eventyr. I dag kunne jeg også legge veien gjennom parken for min nye krystalliserte venn lyste opp stiene slik at den svarte natten ikke virket like skremmende. Helt alene, bare jeg i hele universet skulle opp så tidlig denne dagen. Bare jeg, og skyggen min, kun holdt i live av de brennende gatelyktene til å holde meg med selskap. Da solen etter flere timer ville beære oss med sitt nærvær ble det bare enda mer underbart. Vindstille, isblå og nye vidunderlige vinterland.

Bare nyte livet

Jeg drømmer om en vakker frokost i en vinterhage med nydelige nystekte croissanter. Bordet er dekket med hvit duk til gulvet og det fineste gamle engelske serviset. Vi drikker te fordi det gjør de alltid i gamle filmer, fra store vide kopper med stett. Små vakre tallerkener som er altfor små for bakverket, men som gjør brytetallerkenen ved siden av uunnværlig. Små krukker med nydelig syltetøy og t-skjeer i glass. Midt på bordet i en liten vase av presset glass står en kreasjon av roser og nelliker som plukket i hagen av en barnehånd. Det er tidlig, solen er på vei opp, vi er omringet av syriner og rosebusker og vi nyter sangen fra fuglekoret utenfor. Hele denne dagen skal vi bare nyte livet.

En liten hilsen på en helt vanlig onsdag

Drømmeverden

Jeg elsker å sove, elsker - elsker - elsker det. Og jeg elsker å våkne, høre på radio og drikke en kopp kaffe før jeg står opp. Hadde det ikke vært så kaldt på soverommet hadde jeg ønsket meg en kopp kaffe på sengen hver helg. Manne mitt vil helst stå opp så da ligger jeg der da, tenker på hvordan det hadde vært hvis vi stengte verden ute ett øyeblikk og bare lå der. mmm..deilig. Det som er ekstremt slitsomt er at jeg sover så dårlig for tiden. Jeg har ingen ting imot å stå opp tidlig, eller nå lyver jeg, jeg hater det, men det går veldig fint. Og hvis jeg bare har fått noen timers søvn så går det også helt fint. Problemet kommer dagen etterpå, den er rett og slett helt ubrukelig. Hele dagen drømmer jeg om å legge meg. Noe så bortkastet. Hvis jeg da i tillegg ikke har sovet natt nr 2, vel, da finner du meg som en bløt klut i sofaen resten av dagen.