Andre dag av ferie. Jeg sitter og nyter en kopp kaffe mens jeg leser en bok i sofaen til Lotte, mitt hjerte og min sjelevenn fra tiden i Dublin. Lyset i rommet er melkehvitt, farget av vinteren som ligger på hustakene og dekker verden utenfor. Røyk stiger opp fra en og annen pipe. Noen der hjemme fryser litt eller synes det er kos med peis på en fridag. Det er helt stille i huset, lillegutt har lagt seg for å samle litt krefter til vi skal til byen. Jeg tenker. Tankene danser rundt det å føle seg hel og komplett i dette universet. I en stund har jeg fokusert på sterke ord i livet mitt, ord som symboliserer meg, mitt liv og hvordan jeg ønsker og streber etter at livet mitt skal være. Kjærlighet er ett viktig ord for alle tror jeg, og jeg er omringet av det, men det som er blitt like viktig og virkelig for meg er frihet. Det er ikke snakk om en frihet fra samfunnets normer, regler og moral, men en frihet i kroppen, sjelen, fri fra tanker som holder meg nede og hindrer meg i å leve livet slik det var tenkt. Det er snakk om en ærlig og sunn frihet ovenfor meg selv. Er dette given hos fleste? Er det en selvfølge å leve med denne friheten? Er det min frykt for å være narsissistisk som hindrer meg i å leve slik og kan man leve med en frihet uten å være det?
Jeg henger der ute i universet ett lite sekund og berører stjernene før jeg befinner meg tilbake i sofaen. Boken ligger i fanget og kaffekoppen er tom, jeg hører en lyd. Marius er stått opp.
Jeg tror at hvis man lever med en kjærlighet til seg selv og andre og har frihet i kroppen så vil den føles hel, eller jeg tror i allefall det kan være tilfelle i livet mitt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar