1 dag

1 dag, men dog en hel dag. Jeg begynte å kjenne det i går kveld, når rusen av gode følelser ble borte. Vondt i hodet, så sinnsykt vondt i hodet og nakken og skuldrene. Vondt i ryggsøylen, eller i margen, jeg vet ikke. Ingen stillinger funker eller gjør meg avslappet, heller rastløs og utilpass. Drittopplegg. Det føles ut som dagen derpå etter en morsom kveld på byen. Lyder blir skjærende i hodet, jeg klarer ikke konsentrere meg eller fokusere lenge av gangen. Øynene følger ikke impulsene fra kroppen, men henger igjen og kjennes ut som fremmed i hodet mitt. Det gjør vondt å fokusere og flytte blikket. Lyset er altfor skarpt og solbriller hjelper ikke. Jeg må hvile, men dagen i går var kjempefin.

Sjokoladetrøfler og nye batterier

Når overskuddet plutselig kommer etter en lengre nedtur, da rir jeg på den gode følelsen og gjør så mye jeg kan uten å tenke på at jeg må spare på kreftene. Da farer jeg over kjøkkenet med akrylpistol, skjærer til lyslister, pusser bunadsølv, rydder og lager sjokoladetrøfler av dadler. Jeg trenger ikke å sove eller hvile meg. Jeg er uovervinnelig og holder ut i all slags vær som drygolin. Det er som om jeg har fått nye batterier bare at jeg vet ikke hvor lenge de holder. En dag? en dag til? kanskje de holder en uke? hehe, neppe, men jeg har overskudd nå, digg. Og kjøkkenet ser kjempebra ut.