9 år og bolse bolse.

Det er strålende sol fra skyfri himmel og jeg sitter på Løkka i livet med en stor kopp kaffe foran meg og nyyyter det. Endelig har jeg mulighet til å fortelle om den vakre dagen som mannebeinet hadde stelt i stand for meg. Det var hans tur til å planlegge og jeg kunne bare flyte med i en plan fylt av kjærlighet og omtanke.

Jeg våkner og er lys våken klokken 9. Vi skulle egentlig sove leeenge, men spenningen vekker meg og gjør meg klar for opplevelser. Mannen ser på meg, smiler "gratulere med dagen" og jumper ut av sengen. Kommer tilbake med en kopp kaffe og jeg får sitte å høre på radio, drikke kaffe og lese costume-I SENGEN-mens mannen arbeider på kjøkkenet. Litt senere;



Det beste av det beste, laks-eggerøre-roastbeef-cava-20 roser-gavedryss-varme rundstykker-og en mann som har pyntet seg! Vi koser oss leeenge og etterhvert går turen til-
Rockheim! For ett fantastisk museum. Der har Trondheim virkelig gjort noe riktig. Det anbefales på det varmeste, men vit at 2 timer er for lite. Sett av en dag, vi hadde det helt fantastisk. Etterpå var vi-tro det eller ei-sulten igjen og da fikk jeg bolsesushi.

Bolsesushi er den gangen man ikke sparer på noe. Ikke dropper man ølen til maten eller desserten etterpå fordi man skal spare penger, men man mesker seg i alle godsakene-det er bolsesushi. Liker.Gode og mette gikk turen videre til Prinsen for en bolsekino. Samme prinsippet gjelder her. Selv om magen er full av godsaker spares det ikke på noe og vi kjøper altfor mye godteri. Filmen var Varg (yummi) Veum, noe som passet utmerket med tanke på påske-krim-ogsånn. Godt fornøyd og med altfor mye godteri i magen gikk vi hjemover, sakte og snakket om livet. Hjemme ventet slacks og vin og armkrok-kos.

En fantastisk dag, en vidunderlig mann, 9 spennende år og 1 herlig framtid. LIKER.

Innetermos

Det er lenge siden jeg så og siklet på Ingunn sine termoser fra fortiden. De er så utroooolig fine og gamle og er av den sorten at hvis man mister dem i bakken eller detter oppå dem eller bare heter Kine og har de med på tur, så knuser de. Jeg har ikke telling på hvor mange slike termoser jeg ødela til mammas store fortvilelse da allesomen var lånt i siste liten før en skole-skog tur. "Vær forsiktig med termosen da Kinevennen".

Kjære vene, lille klumpete og klossete Kine som alltid var blid og hadde det kjempe koselig på tur. Det var bare det at sekken og pølsene og sitteunderlaget alltid ble gjennombløt og farget av varm kakao. "Neimen Kine, har du ødelagt denne termosen også?" -oppgitt mamma mens lillekine ser i gulvet med en dryppende sekk på ryggen. Det er veldig artig nå, den gangen - not so much.

Uansett, jeg gikk forbi fretex her om dagen da ingen ting annet i livet kunne oppmuntre meg. Hva ser jeg lysende i vinduet? Jeg springer inn og spør "hvor mye for termosen i vinduet? Jeg tar den!" roper jeg ut før hun rekker og svare på spørsmålet. I dag skal den innives og til kaffen serverer jeg kolibriegg på juliefatet.

I'm gonna be the one!

Lykken kan også være å danse ukontrollert og hemmelig, helt alene på kjøkkenet kl 06.10 en helt vanlig dag;



GOD PÅSKE!

Snart anniversary

Noen ganger er jeg så glad for facebook som minner meg på viktige ting i livet. Det får meg til å tenke på hva man gjorde før? Skrev man ned viktige ting på papir da eller? Virker tungvint

(heh, jeg merker det er kult og skrive, men jeg lyver så jeg svetter i sofaen. Jeg er gammel og en stor tilhenger av både planlegger, papir og blyant. Jeg lever ikke uten for å si det slik).

Anywhoooo, nå var det facebook det handlet om og jeg sier en stor takk til dem som minnet meg på følgende;
Vi har altså vært gift i 109 år på onsdagen og det kvalifiserer til en herlig feiring. Hm, kanskje jeg skulle sende han ei melding på facebook? Takk himmelen for denne boken.

Forresten er det hans tur til å planlegge dagen vår. Dette er noe vi gjør vært år (planlegger for hverandre) og jeg er super spent og gleder med uhemmet.