En helt annen verden

En helt annen verden. Dette skulle ikke skje i lille evntyrNorge med konge, dronning, prinsesser og troll. Vi er blitt helt annerledes, men fremdeles likedan. "En nasjon i sorg" har fått plass den 22. juli i bursdagskalenderen, vi gråter alle sammen. Alle kjenner NOEN eller noen som kjenner noen, vi blør alle sammen. Det gjør så ulidelig vondt, en ny smerte vi aldri skulle følt.

Hele Norges far stryker oss på kinnet og klemmer oss hardt. Han lover at dette kommer til å gå bra, at vi ALDRI vil glemme, at vi skal ta vare på hverandre. "Vi kommer til å møte nye prøvelser, men vi skal bestå også dem" Hevn og hat blir ikke nevnt.

En hel nasjon står sammen i kjærlighet og samhold for gjenreisning og oppreisning - oppløftet av ett hav av roser. Vi er sterkere sammen. Jeg er dypt takknemlig for å leve blant ett slikt folk, at vi har slike ledere, at alt dette er mitt. Norge, mitt kjære vakre Norge.

Fisketur og nidelven stille

Fisketur. Ut på havet, langt fra land. Det er bare oss og kreftene fra det store blå. Jeg føler meg liten. Det fiskes i alle retninger og de sier ting som agn, stang, dorg og håndsnøre som de pilker med. Det skal bløgges, det spruter blod og innvoller kastes på havet. Båten beveger seg opp og ned og danser i takt med havet. Solen er sterk og skaper tusenvis av diamanter i vannflaten. Langt der borte skimter vi lilleSula. Tankene mine flyr med måsene til de brått vender seg innover igjen-jeg må på do. Å nei, jeg må skikkelig tisse, jeg må holde meg, vi snur jo sikkert snart. Jeg klarer ikke tenke på noe annet og jeg er omringet av hav. Det skvulper og slår vann i mot meg, jeg klarer ikke mer.

"unnskyld men, jeg må viiiirkelig så veldig på do"
De blir ikke sinna "skjønner, men det er ganske langt inn til land, du burde kanskje tenke på alternative metoder" Han tuller tenker jeg, nå er det like før han begynner å le og snur båten. Det gjør han ikke. "Det er mange som har gjort det før deg" forsikrer han meg(men det er bare menn-det glemte han å si). Jeg ser forskrekket inn i ingen andre valg. "Vi snur oss vi vet du, marius kan hjelpe deg." Jeg dør, kaster av meg skoene, trekker av meg buksene, marius holder på å le på seg brokk-jeg er veeeeldig seriøs. Han holder ett godt tak i vesten min, ler og ler, jeg tviholder i en stang on henger halvveis utenfor båten. I bakgrunnen hører jeg familien Rokseth "nidelven stille og vakker du er.." Det er surrealistisk. De har stemt i pausemusikk, eller tissemsuikk for å gjøre det enklere for en med -tisse med publikum- angst.

Det hele er over og lettelsen er enorm- på så mange måter. Vi fisker videre som om ingen ting har skjedd. Alt er normalt, men nidelven stille vil aldri igjen bli den samme.

Noen utenom det vanlige.

Opplevelsen av Sula. 43 timer spekket full med opplevelser som skulle tatt en uke. Utslitt, men på den gode tilfredse måten. Jeg er ikke overrasket, jeg vet at jeg har mange vakre mennesker i livet mitt, men likevel blir jeg tatt på sengen av en slik altoppslukende lykke. Denne familien i havgapet med Sula i sin sjel, så imøtekommende, hjertevarm, inkluderende og interessert. Vi var som en av dem å regne i 43 timer.

"Kjære familien Rokseth, takk for en fantastisk opplevelse. Det er lenge siden jeg har smilt og flirt så lenge uten stans. Dere er alle noe utenom det vanlige"

Tordenkaffe

Når himmelen er kjempe sinna og buldrer og braker og gjør oss mennesker bittesmå, da er det bare en ting som funker - tordenkaffe - laget av famo. Forsynes inne, nytes ute mens vi ser på været under pledd og varmelamper.

Lydiabrygga er åpen

Sjøgato i Mosjøen hvor Vefsna møter havet og mennesker nyter livet.

Ro din båt

Vi har alltid fått lov til å ro på hytta. Vi lærte det først med båten trygt bettet fast i ett langt tau slik at farfar kunne redde oss fra skipsnød hvis alle årene plutselig skulle ligge på havet. Etterhvert helt uten tau og bare Luktvatnet sine rammer som begrensning. Det er idyllisk, deilig og veldig veldig stille. Bare lyden av årene som stryker gjennom vannet og ett svakt brus av E6 som lurer bak skogen.

Paradisbukta

Ferie, fe rie, F E R I E ! Det er virkelig så godt som man skulle tro og på ingen måte overvurdert. Jeg elsker det og jeg elsker oss på ferie-marius og meg. Ingen hverdagsissues og bestemmelser, bare sus og dus og boller og brus-den voksne utgaven. H E R L I G.

I 4 dager var vi på hytta med famo. Hun er så sprek og ung til å være så gammel-mor, farmor og oldemor i en alder av 75 år eller halvveis til 150 som liker å si. Vi er så heldig. Hun er CEO av Paradisbukta, hvor hytta ligger helt privat med en stor strand ved Luktvatnet. Alle som kommer dit gisper og sier wow og hyller farmor for hennes arbeide med stedet. Man skulle nesten tro at hun ligger med forstørrelsesglass og klipper plenen med neglesaks-så fint er det der. Det bugner av blomster overalt, fine duker og kaker og brus som vokser i jordkjeller. Magisk.

Mamman min

Min kjæreste mammis kom plutselig på døra mi. Hun hadde favnen full av blomster pakket pent i cellofan og ett stort smil om munnen.

"Kjære fine dattra mi-gratulere med ny jobb!!"

Mammise mitt - kjæmpe tusen glad i dæ, takk for alle gode ord og verdens fineste blomster som pynte i hjemmet og hjertet.

Verdens beste

"Kan du ikke ta deg en tur innom jobben min da kona mi? Jeg har en overraskelse til deg og klarer ikke vente!" Mannebeinet i telefonen torsdag 30.06. "Jeg kommer med eeen gang" Rart. Å, kanskje han har kjøpt blomster til meg -smelt- kanskje han har kjøpt med iskaffe fra starbucks også -dobbelsmelt.

"Du har vært så flink og tolmodig..(han sier masse ting til meg som føles godt i hjertet)...så jeg hadde lyst å gi deg en liten gave-lukk øynene!" Det rasler i papirpose, jeg strekker armene frem som om jeg skal ta imot en rose eller en bukett. Jeg får en liten pakke i hånda mi. Jeg skjønner det ikke - minnekort? Han gliser fra øre til øre - jeg skjønner det ikke - jeg smiler tilbake. "Ååå, jeg glemte kanksje å si at det hører til dette?" Han snur seg igjen og tar opp en større pakke. Hjertet mitt presser meg inn i veggen og deretter hopper ut av kroppen min. Mitt eget kamera? "nei nei nei (jeg får følelsen tilbake i kroppen)-du er gaaaaal i hodet ditt!!!!" Han smiler og ler og klemmer meg. Jeg dør. Verdens beste mannebass med verdens fineste nye bestevennen min-olympus pen-metallic red.

En ny følelse

Klokken er 01.35, det er lørdag, prosjektet er avsluttet, neglene er lakkert og det er ferie. En ny tid. Limbo living er byttet ut med konstant lykke og en følelse av at noe mangler selv om alt er komplett. Kroppen er trøtt, men oppglødd. Sliten, men opplagt. Jeg vil sove i en måned, men likevel klarer ikke kroppen og slappe av. Det kommer kanskje når skuldrene får beskjed om frihet. Det kjennes ut som kroppen forandrer seg gradvis. Akkurat som den ikke takler fullstendig lykke og frihet så løsningen er å ta det inn i bit for bit. Kroppsdel for kroppsdel. Hjertet mitt er varmt i brystet og det bruser i blodet. Det er en nervøs, spent og rastløs følelse. Endelig.