En ny følelse

Klokken er 01.35, det er lørdag, prosjektet er avsluttet, neglene er lakkert og det er ferie. En ny tid. Limbo living er byttet ut med konstant lykke og en følelse av at noe mangler selv om alt er komplett. Kroppen er trøtt, men oppglødd. Sliten, men opplagt. Jeg vil sove i en måned, men likevel klarer ikke kroppen og slappe av. Det kommer kanskje når skuldrene får beskjed om frihet. Det kjennes ut som kroppen forandrer seg gradvis. Akkurat som den ikke takler fullstendig lykke og frihet så løsningen er å ta det inn i bit for bit. Kroppsdel for kroppsdel. Hjertet mitt er varmt i brystet og det bruser i blodet. Det er en nervøs, spent og rastløs følelse. Endelig.