Bare tårer

Også noen ganger må jeg bare gråte. Hvorfor vet jeg ikke, men i steden for at tårer bare etterlater seg tomhet og desperasjon, slik det føltes for ett år tilbake, er det nå mer med lettelse jeg en sjelden gang gråter. Det gjør vondt, så vondt langt inne i sjelen min, men likevel - etterpå fylles jeg med en ro og en frihet på ett vis. Jeg er definitivt ett følelsesmenneske, jeg har behov for å slippe det ut en gang i blant, hvis ikke kjennes det som jeg eksplodere innvendig.