Sol, Svigerfar og Etter min morfar

Solen smilte spesielt til meg i dag. Hele kroppen min merket en rolig, tilfreds og lykkelig tilværelse. Jeg koste meg på vei hjem fra jobb. Stoppet litt på brua og lot vinden stryke meg gjennom håret mens jeg trakk noen dype åndedrag. Jeg måtte lukke øynene for den sterke refleksjonen av sol i elva. Det lukter vår. Jeg kom meg hjem, skulle slappe av litt før vi ventet besøk. Bare noen få blogger før jeg skal sove.

Etter min morfar averterte med tullete priser på enkelte møbler, blant annet en gammel sofa og 2 stoler med vendbare puter til det-er-for-dumt-å-la-det-være pris. Jeg ringte mannebeinet, fikk go, jumpet ut av sofaen og ut av døren mens jeg febrilsk prøvde å ringe til skattekammeret. "Er den solgt? Jeg skal ha den, er der om 20" LYKKELIG!!! Ikke tenkte jeg på hvordan jeg skulle bære med meg dette hjem. "Kjæreste svigerfar i verden? Er du tilfeldigvis i byen med henger, heh-blunk blunk" Han var i byen, men uten henger. Han snur, henter henger, henter meg og kjører meg hjem med den nye nydelige sofaen. Verdens beste svigerfar som stiller opp på minuttet når svigerdatter er i nød altså. TUSEN TAKK! Det venter selvsagt kaffeslaberas til din ære.

Slik ser de ut, de nye medlemmene av Tidemann Mårvik's hushold. Jeg elsker!
Kjære Ida, takk for en alltid trivelig handel.