Tidlig, altfor tidlig i dag var første gang jeg skulle gå til jobb i denne nye vinterverden. Jeg må si at byen min gløder når den sover. Snøen som kom så plutselig i helgen lå fremdeles i dvale på de tynne greinene og ikke ett vindpust forstyrret dens søvn. Det var magisk, som å være helt alene i et eventyr. I dag kunne jeg også legge veien gjennom parken for min nye krystalliserte venn lyste opp stiene slik at den svarte natten ikke virket like skremmende. Helt alene, bare jeg i hele universet skulle opp så tidlig denne dagen. Bare jeg, og skyggen min, kun holdt i live av de brennende gatelyktene til å holde meg med selskap. Da solen etter flere timer ville beære oss med sitt nærvær ble det bare enda mer underbart. Vindstille, isblå og nye vidunderlige vinterland.
Magisk!
SvarSlett