Vi har alltid fått lov til å ro på hytta. Vi lærte det først med båten trygt bettet fast i ett langt tau slik at farfar kunne redde oss fra skipsnød hvis alle årene plutselig skulle ligge på havet. Etterhvert helt uten tau og bare Luktvatnet sine rammer som begrensning. Det er idyllisk, deilig og veldig veldig stille. Bare lyden av årene som stryker gjennom vannet og ett svakt brus av E6 som lurer bak skogen.
sommeridyll! :-D
SvarSlett