lørdag 12. mai 2012
Forandre fortiden
Noen ganger innhenter fortiden meg. Dumme ting jeg har sagt eller gjort ruller foran øynene mine og forteller meg at jeg er et dårlig menneske. Det vokser i meg som en kreftsvulst og spiser meg opp innvendig. En arkitekt sa engang at det eneste som manglet på mesterverket var en feil. Er det slik med oss mennesker også? Jeg streber etter å være et bedre menneske, jeg kan alltid være bedre, kan jeg være helt perfekt? Vil "perfekt"nødvendigvis si helt uten feil? Det føles ut som fraskrivelse av ansvar, skal man ikke alltid prøve å være en bedre versjon av seg selv? Det verste er at jeg ikke kan forandre fortiden. Sagt er sagt, gjort er gjort, jeg må leve med det. Det gjør så vondt, men det er kanskje greit.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Du er den mest fantastiske personen jeg vet om, og aldri tvil på at du er et av de fineste som finnes!
SvarSlettSuss på deg
Nydelig blogg du har - og nydelig det du skriver om her - og i flere andre innlegg. Har sittet her og lest på denne bloggen jeg ramlet over her i dag. Takk for alt du deler, for at du er så åpen og ærlig - slike blogger elsker jeg. Ønsker deg en skjønn helg - uten for mange tanker om fortid og det man ikke kan forandre. Vi lever nå, og i dag kan du gjøre nye valg, se nye muligheter. Fortiden ligger bak deg :) livet er nå. klem :))
SvarSlett