Ett sirkus

Hjelpes for en dag. Fant ut rimelig tidlig at mobilen lå igjen hjemme, greit nok. Dagen gikk sin gang, jobb-svinse på biblioteket(!)-swilli og blad på dromedar-en liten vindusshopping-møte mannebass for bursdagspizza(hans eget valg altså) før han skal på korøvelse. Suss og klem, jeg går hjem. 20m fra deilig sofa og kaffe i koppen tenker jeg, hmm, NØKKEEELEEEN!!! Den ligger på jobb, hvor mye er klokka-19.00-kanskje jeg kan ringe jobben og be jenta ta de med når hun går, MOBIIILEN LIGGER JO INNAFOR DEN LÅSTE DØRAAAAA!!!! kjære mi tid, ingen mobil, ingen nøkkel. Jeg er alene i hele verden. Det var ikke så mye annet å gjøre enn å sette beina til byen, hente nøkkelen til mannebass og ta neste bussen hjem. Så sitter jeg på bussen og ser en haug med halvnakne gamle menn i en gymsal, rart, og så litt lenger opp i gaten ser jeg en sjonglerende mann på ett skateboard, jeg kan ikke tro det, gnir meg i øynene og skjønner ikke hva som skjer. Er dette lurt av universet 1 og 2? Kjære min tid for ett sirkus. Vel hjemme nå, beina høyt og godt tullet inn i ett pledd med en stor kopp pukkate.