Men er jeg lykkelig?

hm, det er ikke alltid det er bra å ha 4 timer helt for seg selv mens man baker brød og boller. Tankene har en tendens til å løpe avsted med kroppen min til en helt annen verden hvor ting er noget anderledes enn virkeligheten. Store spørsmål dukker opp som "hvor er jeg i livet - hva ville jeg gjort anderledes om jeg fikk sjansen - hva vil jeg gjøre med livet mitt og er jeg lykkelig?" Kan man være lykkelig når det er noe man savner så veldig, eller blir man så fokusert på det som mangler at man ikke opplever lykken i det man har? Jeg må innrømme at jeg ofte føler det siste, men (!)jeg tror at ved å gjøre meg selv bevisst på dette kan jeg, med kraften i meg selv, snu en negativ trend. Jeg burde og jeg prøver å fokusere på alle de vakre tingene i livet mitt framfor de negative. Jeg mener, hadde jeg skrevet en liste over alt jeg elsker og har kontra det jeg savner, ville det vært 20 mot 1. Ikke dårlige odds med andre ord så ja, konklusjon, jeg er lykkelig!