Shit happens, deal with it, move on!

Solen tittet frem i dag da jeg gikk hjem fra jobb. Det var en etterlengtet følelse da solstrålene streifet over ansiktet mitt og jeg kjente endelig litt varme fra denne glødende kulen. Det har ikke vært mye av det denne høsten selv om jeg sverger på at høsten, "høsten ja, det er virkelig den fineste årstiden i byen min". Ikke denne høsten nei. Samme det, det jeg vil si går ut til meg selv og til enkelte i livet mitt som selv vet hvem de er. Det handler om tilgivelse og om det å gi dette selv når vedkommende ikke har bedt om det og mest sannsynlig aldri kommer til å be om det. Det handler om å godta en fortid som aldri kommer til å forandre seg, men som ikke trenger og være endel av min/din fremtid. Skal min fortid styre min fremtid? Skal jeg la fortiden bestemme hvordan livet mitt skal utfolde seg? Herlighet, la fortiden styre og plage seg selv, jeg vil fokusere på fremtiden. Livet er for kort dere. Shit happens, deal with it, move on!